Kjære Qule-Quli ! 21.juli.2006
Vi var hos dyrlegen i dag, og du vet.
Du er ikke hjemme mer jenta vår, du er med Otto, din mamma Isett, din sønn Kasper og Sebastian i himmelen.
Så urettferdig kan du si! Ja jenta vår, det var det. Du som aldri var syk!!
Du var bare glad du. Du var bare QULI, så fornøyd med å være her oss hos, med å være med oss. Du som smilte, løftet på leppene når vi kom hjem, ja du smilte Quli, når du var glad, og flere av dine barn gjør det med.
Utstilling! Jo da vi var på det også, flere ganger, du fikk rødsløyfe mange ganger, og CK 1 gang, uten at vi eierne forsto så mye. Vi så at mange kastet seg over brosjyren, ” hvem var det” ?” hvor kom hun fra ” ?
Men hvem var du egentlig Quli ? Jo du var først og fremst en del av familien, tillitsfull, trofast, tålmodig. Et familiemedlem som med verdens største selvfølgelighet, trippet opp i sofaen eller senga og la deg. Ja, i sengen vår hadde du egen pute, de siste 6 ukene lå du mellom mor og far, gjerne på rygg, med hodet på puten. Du var fornøyd da.
Du var med oss ut og reiste, du bodde flere ganger på hotell og var like rolig og fornøyd som alltid, bare du fikk være med Quli, så var det greit. For deg spilte det ingen rolle hvor vi skulle, bare du fikk være sammen med oss.
Quli jenta vår. Du som satte 3 flotte kull til verden! Takk og pris for det sier vi nå. For at du og ditt blir ført videre, for at ditt gode humør, din vennlighet blir ført videre. En strålende ambassadør for rasen Rottweiler, som vil bli husket av mange.
Jo da Quli, vi vet. Du var snill som dagen var lang, verdens beste familiehund, men vi vet også. Du var ikke en hund som hvem som helst ville hatt i hælene. En spøkte ikke med deg.
4 i mot og koordinering! Ja det er det flere som har! Men det kanskje ikke så mange som drar det med seg fra sofaen og rett ut til dommerne. Du gjorde det! Du kom fra ingensteds, og gjorde den beste FA den helgen, til stor glede for din oppdretter Bittebits.
Etterpå, ja da dro du hjem å la deg i godstolen, det var der du trivdes best.
Lydighet! Ja! Du gikk på et kurs som liten. Resten trente vi på hjemme og du kunne det meste. Sitt, dekk, bli, på plass, vent, stå, søk, uansett hva vi sa, så gjorde du det! Du forsto alt vi sa du.
Quli jenta vår. Du var en familiehund. Du trivdes best sammen med oss, og helst på fanget til ”far”.
Du var far sin jente du. Lillebror Lars Erik var vel din beste venn, og når ”mor” var på nattevakt, da sov du sammen med han. Du passet på og han var trygg! Han savner deg veldig vennen.
Fortalte vi at du ikke likte dårlig vær? Regn, slaps og sludd!
Da snudde du i døra. Rekorden i å være inne, var fra kl.2100 til 1900 neste dag! Da gikk du ut, tisset, mens du sto på 3 ben, snudde og gikk inn. Det var vått ute.
Men vinteren Quli - den var din. Ikke snøen, men fokk og rokk. Da hoppet du rundt, var det noe du likte så var det vind, vind og snø, kaldt måtte det være. Da var du kenguru, ikke hund, hoppene dine skulle vi hatt på film, ja du var merkelig jenta vår.
Først i juni fikk du diagnosen ondartet lymfekreft. 1-2 mnd levetid og tiden deretter gikk så alt for fort.
Tusen takk jenta vår for de 6 årene vi fikk sammen med deg. Takk for de 3 flotte valpekullene du satte til verden.
Takk for at du var vår, og ikke minst, takk for den hengivenheten og kjærligheten du bestandig viste oss. Vi vil aldri glemme deg Quli. Du vil alltid ha en plass i våre hjerter.
Kjærlige tanker fra mor og far.
Bittebit`s Qule-Quli, juni 2006 sammen med valper fra sitt 3.kull. Like tålmodig og snill som alltid. Til tross for sykdommen gjorde hun en fantastisk jobb med valpene.